Oslo, Malmøya 10.07 2003

Brudespore har til nå vært oppfattet som en variabel, men ellers enhetlig og uproblematisk art i Norge. DNA-studier har vist at bildet nok er mer komplisert enn man har trodd. I Danmark og Sør-Sverige har man lenge kjent til en spesielt storvokst og sentblomstrende form, oftest behandlet som underarten subsp. densiflora (bilder nederst). Men overraskende nok viser det seg at conopsea og densiflora  genetisk er svært distinkte i hele Europa, faktisk i en slik grad at det er gode grunner til å behandle dem som selvstendige arter (Bateman 2006, Stark et al. 2011). Det er det nå bred internasjonal aksept for. Utseendemessig er det derimot svært lite som skiller de to, og det er knapt mulig å holde dem helt sikkert fra hverandre i felt uten andre referanser (Bateman et al. 2021, Stark et al. 2011). Praktbrudespore er generelt større og grovere, med bredere blader og flere blomster i et tettblomstret aks, men alle intervaller overlapper. Selve blomsten har få eller ingen karakterer som utvetydig kan brukes til å skille de to.

Blomstringstid og økologi har vært kriteriet for å holde dem fra hverandre ellers i Europa, om de ikke kan DNA-bestemmes. Praktbrudespore er en svært sentblomstrende art, som i Sør-Sverige begynner å blomstre først rundt midten av juli. Da er forsommerarten brudespore stort sett helt avblomstret. Fra Öland er det rapportert at det ikke er overlapp i blomstringen der de vokser sammen (Chapurlat 2020). De regnes også som økologisk skilt; brudespore på tørr gressmark og berghyller, praktbrudespore på rikmyr sammen med myrflangre og engmarihånd.

Nye revisjoner av brudespore i norske herbarier har ombestemt endel kollekter til praktbrudespore. Det gjelder planter samlet inn over store deler av Norge, helt opp til Troms. Dette er gjort på grunnlag av rent morfologiske karakterer som er blitt publisert i senere år. Om disse morfologiske karakterene virkelig er holdbare er imidlertid svært usikkert. Det kan være at de bare karakteriserer stor- og småvokste planter uansett art. De få DNA-studiene som foreløpig er gjort, har ennå ikke kunnet påvise G. densiflora noe sted i Norge, eller i Sverige nord for den kjente nordgrensen i Uppland. Mer omfattende DNA-undersøkelser er under arbeid (Mikael Hedrén pers. korr.), og forhåpentligvis vil dette bli bedre avklart etter hvert. Bildene nederst er "klassisk" praktbrudespore fra Gotland.

Som om ikke det var nok er også en tredje enhet blitt skilt ut på basis av DNA, under navnet Gymnadenia borealis. Denne er riktignok kun rapportert fra De britiske øyer så langt. Det kan likevel tenkes at de skandinaviske fjellplantene hører til her. Dette er spinklere planter med nordlig utbredelse i tørr heivegetasjon. Også denne er i utgangspunktet svært lik den vanlige brudesporen. Sett under ett er brudespore utbredt over hele Norge, fra solsvidde bakker ved Oslofjorden til 1400 meter midt på Hardangervidda, men med nokså ujevn funnfrekvens. Totalutbredelsen er sør til Middelhavet og østover i et smalt belte nord for Himalaya, til Kina og Japan.

Oslo, Malmøya 10.07 2003

Te Porsgrunn, Brevik 13.06 2010

Ro Hå, Ognasanden 13.07 2021

In Lom, Bøverdalen 07.07 2007