Gymnadenia conopsea

Tilbake til forsiden

Referanser

All photographs Dag Fosse

Brudespore

Gymnadenia conopsea

Praktbrudespore

Gymnadenia densiflora

(Gymnadenia conopsea subsp. densiflora)

No Saltdal, Junkerdalsura 07.07 2010

Brudespore har historisk vært en av våre mest uproblematiske orkideer. Den er riktignok særdeles variabel, med funn fra solsvidde tørrbakker ved Oslofjorden til langt opp i snaufjellet og helt til Finnmark, men i Norge har brudespore likevel stort sett unngått den oppsplittingen i underarter og arter som har preget naboslekten Dactylorhiza. Men så har det nylig vist seg at situasjonen kanskje ikke er fullt så enkel likevel. I Mellom-Europa nord til De britiske øyer, Danmark og Sør-Sverige har man lenge vært oppmerksom på en spesielt storvokst form som blomstrer på sensommeren etter at vanlig brudespore er avblomstret. Disse plantene har tradisjonelt vært behandlet som underarten subsp. densiflora, i Norge kjent som praktbrudespore. Utover på 2000-tallet begynte det imidlertid å komme inn molekylære resultater som viste at brudespore og praktbrudespore genetisk er svært distinkte og står et godt stykke fra hverandre. De må ha skilt lag for lenge siden og forblitt reproduktivt isolerte siden. Dermed er de etter alle moderne kriterier to gode arter (Bateman et al. 2003).

Dessverre er det langt vanskeligere å se forskjell på dem, bortsett fra størrelsen. Mange har lett etter morfologiske karakterer som skal skille mellom de to artene, og en lang rekke antatt diagnostiske karaktertrekk har vært publisert forskjellige steder. Nye revisjoner av brudespore i norske herbarier har også ombestemt endel kollekter til praktbrudespore, basert på disse karakterene. Det gjelder planter samlet inn over store deler av Norge, helt opp til Troms. Andre studier som har undersøkt de to artene på et større utvalg av DNA-bekreftede planter, har imidlertid konkludert med at disse skillekarakterene ikke holder ved nærmere ettersyn (Stark et al. 2011, Bateman et al. 2021). Richard Bateman sier det slik: «The majority of the characters suggested by previous authors as distinguishing among [the species] do so poorly, if at all» (Bateman et al. 2021). Det kan tenkes at man feilaktig har antatt at storvokste planter alltid er G. densiflora, men det behøver ikke å være tilfellet. I denne delen av orkidefamilien kan man ofte støte på individer som går utover alle normale størrelsesintervaller, og en spesielt storvokst brudespore kan fort være større enn en gjennomsnittlig praktbrudespore. Da sitter vi igjen med at disse karakterene ikke beskriver noe annet enn stor- og småvokste individer uansett art, og så er vi like langt.

Men i samme undersøkelse peker Bateman på noe annet som ser ut til å ha blitt oversett: «Remarkably, the single most successful diagnostic character is the number of bracteoidal leaves that separate the inflorescence from the larger, fully sheathing leaves below”. Dette er de reduserte støtteblad-lignende høybladene øverst på stengelen, over de egentlige hovedbladene. G. conopsea har normalt 2 eller 3 slike høyblad, mens G. densiflora har flere, oftest 4 til 6. Dette vil nok neppe være 100% pålitelig på enkeltplanter, men vil kunne gi en god indikasjon på populasjonsnivå.

I praksis vil det ofte være nokså klart hvilken av de to man står overfor. De to artene har forskjellig blomstringstid og økologi, og det er nok hovedsakelig det som opprettholder den reproduktive barrieren mellom dem. De møtes sjelden, og i hvert fall ikke samtidig. Praktbrudespore blomstrer ca tre uker senere enn brudespore, utpå ettersommeren når brudespore stort sett er helt avblomstret. Fra Öland er det rapportert at det ikke er overlapp i blomstringen der de vokser i nærheten av hverandre (Chapurlat 2020). I Europa regnes de også som klart økologisk skilt; brudespore på tørr gressmark og berghyller, praktbrudespore på myr og fukteng sammen med myrflangre og engmarihånd. Britisk, svensk og europeisk litteratur er helt entydig på dette økologiske skillet. Imidlertid vil alle som har sett mye brudespore i Norge ha lagt merke til at den her stundom vokser i myr, særlig i nordboreale fjellstrøk. Det er lite sannsynlig at dette dermed er G. densiflora, men det understreker behovet for grundigere DNA-baserte undersøkelser.

Konklusjonen er at dette er genuint «kryptiske» arter, som må DNA-bestemmes for å være sikker. De få DNA-studiene som foreløpig er gjort, har ennå ikke kunnet påvise G. densiflora noe sted i Norge, eller i Sverige nord for den kjente nordgrensen i Uppland. Mer omfattende DNA-undersøkelser er under arbeid (Mikael Hedrén pers. korr.), og forhåpentligvis vil dette bli bedre avklart etter hvert. Bildene nederst er "klassisk" praktbrudespore fra Gotland og Öland.

Som om ikke dette var nok er også en tredje enhet blitt skilt ut på basis av DNA, under navnet Gymnadenia borealis. Denne er riktignok kun bekreftet fra De britiske øyer så langt, men det har vært diskutert om de skandinaviske fjellplantene hører til her. Dette er spinklere planter med nordlig utbredelse i tørr heivegetasjon. Også denne er i utgangspunktet svært lik den vanlige brudesporen. Sett under ett er brudespore utbredt over hele Norge, men med nokså ujevn funnfrekvens. Totalutbredelsen er sør til Middelhavet og østover i et smalt belte nord for Himalaya, til Kina og Japan.